Men me får lov å kalla oss boknarar!

Av Birger Lindanger

Eg har nett skumma gjennom intensjonsavtala mellom Bokn og Tysvær.

Bare nokre punkt:

• Flytting av kommuneadministrasjonen til Aksdal
• På sikt sentralisering av ungdomsskulen til Aksdal,
• Avvikling av nynorsk som administrasjonsmål
• Namnet blir Tysvær
• Kommunevåpnet blir truleg hegren
• Korttidssjukepleiepasientar skal til Aksdal
• Biblioteket blir ein filial av Aksdal.
• Det nye kommunestyret får 29 representantar. Er Bokn heldige, får dei inn eit par!
• Gulrota er eit utviklingsfond for Bokn på 10 millionar kroner, kring tiandeparten av Bokns kommunebudsjett for 2016!
• Dessutan skal boknarane framleis få lov til å kalla seg boknarar!

Så er spørsmålet: Koss har boknarane det i forhold til tysværbuen?

For 2015 er det laga eit barometer som rangerar kommunane i forhold til kvarandre i landssamanheng. I alt er det rekna med 428 kommunar i landet.

Då blei dei to kommunane plasserte slik i landssamanheng:

                                                                                  
Me ser altså at Bokn jamt over kjem mykje betre ut enn Tysvær når det gjeld dei nemnde kommunale tenestene. Går Bokn inn i Tysvær, reknar eg med at denne skilnaden blir jamna ut.

Den 25. januar 2016 hadde elles VG fylgjande interessante artikkel om kommunal gjeld i Noreg:

BOKN

Du er en av Norges svært få «vinnere» i utviklingen av kommunal gjeld. Siden 2006 har Bokn  kommunes gjeld gått ned, mens det har blitt flere innbyggere å fordele den på.

Du bor dermed i en av bare tretten kommuner i Norge hvor gjelden har gått ned og folketallet økt siden 2006. I 2014 utgjør din andel av kommunens gjeld 42 800 kroner, ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB).

Det «skylder» du fordi Bokn kommune har tatt opp 37 022 000 kroner i gjeld ved utgangen av 2014. Men i motsetning til hva nordmenn flest opplever har altså din kommune redusert gjeldsgraden siden 2006.

I gjennomsnitt hadde nordmenn i 2014 over 54 000 kroner hver i kommunal gjeld. Mens Bokn reduserte gjelden med 2 951 000 kroner i perioden, har økningen i folketall på 72 personer gjort at din andel av gjelden er redusert enda mer. I 2014 har den altså kommet ned i 42 800 kroner.

Fra 2013 til 2014, det siste året vi har tall for, endret gjelden seg med 1 785 000 kroner.

Nedgangen i kommunegjeld siden 2006 gjør at din kommune går mot strømmen i den norske kommunale gjeldstrenden. Siden 2006 har norske kommuner i gjennomsnitt doblet gjelden.

TYSVÆR

Din kommune, Tysvær, har lånt så mye penger at du nå har en ekstra gjeldsbyrde. I 2014 utgjorde din andel av kommunens gjeld 67 966 kroner ekstra.

De 67 966 kronene skylder du fordi Tysvær kommune har tatt opp mer lån de siste årene. Ved utgangen av 2014 var kommunens totale gjeld på 737 908 000 kroner, ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB).

– Det er mange slike vekstkommuner, og økende gjeld henger ofte sammen at kommuner som øker folketallet, trenger å investere. Selv om slike kommuner har en del gjeld i utgangspunktet, behøver det ikke å være kritisk. De investerer da i realkapital som brukes i mange år, sier sjeføkonom Per Richard Johansen i Kommunenes Sentralforbund (KS).

Tysvær kommune økte sine låneopptak med 493 513 000 kroner fra 2006 til 2014. I samme periode økte også folketallet – fra 9 513 til 10 857.

Fra 2013 til 2014 endret dermed gjelden per person seg med 1 775 kroner.

Kvar boknar hadde altså bare kring 2/3 av gjelda til tysværbuane!

La oss leggja til at driftskostnadane til Bokn kommune i forhold til folketalet bare er uvesentleg høgare enn i Tysvær.

Dette kan vera interessante moment å ta med seg når ein skal røysta over om Bokn skal bli ein del av Tysvær.